Mulighetene ved BIM er mange, og gevinsten kan være gigantisk. Likevell kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte for å lykkes, og tanken på å kaste seg ut i BIM-verdenen kan være skremmende hvis ikke man vet hvilke muligheter og gevinster man kan få ved dette. La oss nevne noen sentrale punkter som kan være en hjelp på veien:

• Tverrfaglig kontroll mellom alle fag:
  Det sies at over 40% av alle byggefeil kan spores tilbake til prosjekteringsfasen. Dårlig kommunikasjon og forståelse mellom rådgivere fører blant annet til at det velges løsninger som ikke lar seg bygge i virkeligheten. For liten plass over himling eller i tekniske sjakter oppdages ofte ikke før montørene star med drillen i hånda og prøver å finne en fornuftig plass til ventilasjonskanalen eller avløpet. Ved hjelp av BIM-modeller vil alle rådgivere konstant motta oppdaterte modeller fra de andre prosjekterende, og BIM-programmer kjøres automatiske kontroller som sjekker at det faktisk er mulig å bygge de løsningene som er prosjektert. På denne måten slipper du å komme på byggeplassen og oppdage at en bæresøyle kommer midt i et vindu, en ventilasjonskanal må gå igjennom et ståldrager, flere hull er plassert feil i Pre-fab elementer, det mangler prosjektering av sprinkling i et rom osv, osv. Alle feil er oppdaget og korrigert i BIM-modellene før arbeidstegninger/modell sendes ut til byggeplass. Kjerneborrere ergrer seg for at det ikke lenger er behov for mye ekstra hulltaking, men byggherre gleder seg allerede over lavere byggekostnader og raskere byggetid.
• Mengdeuttak og kalkyle
  Markeringstusjer og reduksjons-stav har i årevis vært kalkulatørens beste venn. Timesvis med manuell måling på 2D-tegninger blir brukt for å sikre at riktig mengde materialer og komponenter blir bestilt og beskrevet. Her vil man garantert effektivisere prosesser betraktelig ved hjelp av BIM-modellene. Noen få tastetrykk, og BIM-modellene vil spytte ut alt du måtte ønske av mengder og informasjon om materialer og type komponenter som er prosjektert.
  BIM-modellene lar seg også importere i kalkulasjonsprogrammer som ISY Calcus og Holte Smart Kalk, hvor du automatisk kan kalkulere basert på alle mengdene du får fra modellene. Effektivt!
• Beslutningsgrunnlag og kontroll for Byggherre
  Som Byggherre ønsker man å ha kontroll på at bygget tilfredsstiller de kravene som er satt og at bygget blir utformet på en måte som vil fungere i drift. Visuelle 3D-modeller gir et mye bedre grunnlag for å ta viktige beslutninger tidlig i prosessen med tanke på byggets utformning og funksjon. Brukerne av bygget kan tidlig ta i bruk modeller for å kontrollere at dette vil være et godt bygg å ta i bruk.Valg av dårlige løsninger må avdekkes tidlig dersom man ikke ønsker økte byggekostnader mot slutten av prosjektet. Etterhvert som prosjekteringen skrider frem vil også byggherre sitte på de oppdaterte modellene og kan kontrollere at det som blir prosjektert. Lavere byggekostnader, kortere byggetid og effektivisering av arbeidsprosesser vil være av interesse for byggherre.
• Kvalitetssikret tegningsunderlag
  Erfaringer fra tradisjonell 2D-prosjektering viser at det ofte er avvik mellom fasade, plan og snitt-tegninger, og det kan også forekomme større avvik mellom tegningsunderlag som sendes ut fra de forskjellige fag-rådgivere. Ved BIM-prosjektering blir modellene kilden for tegningsunderlag. Det vil si at om rådgiver flytter på en dør, eller en kanal, så blir dette oppdatert på alle tegninger og alle fag blir informert om at døren er flyttet. Slik sikrer man at entreprenøren ikke løper rundt på plassen med feil på tegninger.
• Tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass
  Kvalitetssikrede tegninger hjelper ikke stort hvis ikke entreprenør alltid har tilgang på siste revisjoner av tegningene eller modeller. Entreprenør kan få tilgang til LIVE-oppdaterte modeller og tegninger på byggeplass, enten via nettbrett applikasjoner eller i BIM-stasjoner som settes opp på byggeplassen. En 3D-modell vil være til stor hjelp for å visualisere tekniske kompliserte løsninger, og dette sikrer også at entreprenør bygger slik som det er prosjektert. Dette er viktig ettersom det er lagt ned tid og ressurser på å kvalitetssikre prosjektering.
• Fremdriftsplanlegging og visualisering
  Benytt BIM-modeller for å planlegge fremdriftsplan i byggeprosjektet. BIM-modell og fremdriftsplan er koblet sammen slik at du kan visualisere fremdrift i 3D-modell. Entreprenør kan få med seg BIM-modell ut på byggeplass og melde tilbake i modellen hvilke objekter som er bygget, påbegynt eller forsinket. Dette kobles automatisk tilbake til fremdriftsplanen og visualisering i modell slik at prosjektledere og byggherre enkelt kan følge fremdrift.

BIM Koordinering handler først og fremst om å lage kjøreregler for hvordan prosjektet skal lykkes med BIM, og å følge opp at kjørereglene følges.

Første punkt er å sørge for at BIM-modellene fra de forskjellige rådgiverene lar seg sammenstille. Det betyr at alle rådgivere må benytte seg av et felles nullpunkt og koordinatsystem slik at byggene havner der de skal ligge. Hvis ikke kan man risikere at byggene plasseres seg med flere kilometers avstand når man skal se modellene samlet. Det er ingen god ide og det er ofte svært vanskelig å rette opp dette senere i prosjektet dersom skaden har skjedd. Det er derfor viktig at en BIM-koordinator involveres tidlig i prosjektet. Når modellene er koordinert vil dette fungere smertefritt resten av prosjektet og man kan nå begynne å høste gevinsten av å kjøre tverrfaglige og fagrettede modell-kontroller.

BIM-Koordinatoren sørger også for å lage kjøreregler for modellene slik at de blir strukturert for å benyttes til kalkulasjon, fremdrift og annet. I tillegg sørger BIM-Koordinator for overordnet kontroll av modellkvalitet og kollisjonskontroller. Det er også viktig å sette opp kjøreregler for hvor ofte de prosjekterende må oppdatere modeller, slik at de andre rådgiverene alltid sitter på oppdaterte fagmodeller.

Mange kan kanskje være av den oppfatningen at dersom det eksisterer en 3D-modell av et prosjekt, ja da er det en BIM-modell. Det er her det er viktig å legge vekt på det midterste ordet i BIM – BygningsInformasjonsmodeller.

En 3D-modell er ingen fullverdig BIM-modell før alle objekter i modellen er intelligente. Det vil si at objektene er informasjonsbærende og kan gi deg tilbake en mengde med informasjon når du trykker på objektet. Om du har en 3D-modell så vil du kunne trykke på en vegg og se at dette er et firkantet objekt, bestående av linjer og flater, som ligner på en vegg. Trykker du derimot på en vegg i en BIM-modell vil du kunne lese av informasjon som forteller deg at dette faktisk ER en vegg, hvilke materialer den består av, i hvilken etasje den står, tykkelse, høyde, lengde, areal, brannklasse, lydklasse, om det er et bærende element eller ikke, om veggen befinner seg i klimaskille eller om det er en innvendig vegg osv, osv…Mulighetene for å tilegne informasjon på objekter i BIM-modellen er tilnærmet ubegrenset. Dette kan man gjøre seg bruk av når for eksempel effektivt henter ut mengder og bestillingslister fra modellen.

Det finnes en hel del programvare som har støtte for å skape og å behandle BIM-modeller. Støtte for det åpne BIM-formatet IFC (IndustryFoundationClasses) er et krav til programvaren.

Hvilken programvare som passer for deg avhenger av formålet og det finnes gode og svake sider ved alle programmer. Derfor lønner deg seg å gjøre litt research, slik at man går for den programvaren som passer best for ditt formål.

Innen modelleringsverktøy finnes det en rekke programmer som er spesialisert innenfor for sine fagområder, som modellering av bygg, konstruksjon, tekniske installasjoner og infrastruktur.
For behandling og videre utnyttelse av BIM-modeller finnes det programvare for kalkyler, fremdrift, kostnad, mengdeuttak, energianalyse, kollisjon og kvalitetskontroller, visualisering og viewere på nettbrett/PC.

Flere programmer dekker opp til flere funksjoner i samme pakke.